- Sponset av -

Tor Inge – den gode stemmen og det lune hjertet

Det er med stor sorg vi nå må ta farvel med en raus, varm og ikke minst faglig dyktig mann, som har betydd mye for oss i Storhamar håndball. Tor Inge Martinsen var engasjert på mange arenaer, og tilegnet seg med årene en enorm kunnskap om alt han brant for. Som politiker, engasjert medmenneske og speaker på utallige sportsarrangementer var han både synlig og godt likt. Med en formidlingsevne som overgikk de fleste ble han en mann å lytte til – og en som fikk humøret opp i de fleste anledninger.

Denne kombinasjonen av kunnskap og evne til å dele kom godt til nytte i hans karriere som speaker, og det er i denne rollen vi i Storhamar ble best kjent med ham. Han var med på å gi våre kamper en ekstra dimensjon og profesjonalitet. Han opptrådte seriøst og med gode faglige kommentarer, men hadde også alltid et smil og en kjapp replikk på lager. Han takket heller ikke nei på forespørsler om å være programleder og ordstyrer på andre arrangementer i klubbens regi. Han var i tillegg en stolt supporter, og reiste landet rundt på bortekamper for å støtte jentene våre.

Som speaker ble han lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Han fikk etter hvert med seg en rekke speakeroppdrag på landslagsnivå, og har vært speaker på over 200 internasjonale håndballkamper, fordelt på både kvinne- og herresiden. Faktisk er han den eneste speakeren i verden som har kommentert både en EM, VM og OL finale.

Tor Inge var en det var lett å snakke med om det meste. Alle som møtte ham i hallen eller i byen følte seg sett. Han hadde alltid tid til å slå av en prat, og han delte mer enn villig av sin kunnskap uten at det noen gang ble belærende. Det vil bli et stort savn og stillhet nå som han ikke lenger er her, men vi vil alltid være takknemlige for alt han har bidratt med og all glede og kunnskap han har gitt oss. Som speaker, supporter og menneske.

Tor Inge – du vil bli husket, takk for alt du bidro med for Storhamar-håndballen.

På vegne av alle lag i Storhamar,

Kamilla Sundmoen og Bjørn Inge Os.